Best i test: Dette er Norges beste barneforsikring, i følge eksperter

25. January 2012 kl. 10:22 Av: Christian Brosstad Ingen kommentarer

Det er ikke ofte vi ser at uavhengige forsikringseksperter tester barne- og ungdomsforsikringene i markedet, men nå har det altså skjedd. Forsikringsselskapet NEMI kårer SpareBank 1s barne- og ungdomsforsikring til best i test.

Dommen er:
”Det ingen tvil om hvem som etter vår oppfatning selger markedets beste barneforsikring – det er det SpareBank 1 som gjør. De har høye erstatningssummer jevnt over, og særlig uføredekningen imponerer oss. SpareBank 1 har også den klart beste dekningen for dagpenger ved sykehusopphold på markedet”.

- Vi lanserte en ny barne- og ungdomsforsikring i månedsskiftet november/desember i fjor, og det gledelig å se at vi kommer så godt ut, sier produktsjef for barneforsikring, Margrete Uhre, i SpareBank 1 Livsforsikring. – Vi har hatt som ambisjon om å lage en av Norges beste barneforsikringer. Det har vi nå klart.

- Gjennom de siste årene har vi jobbet målbevisst med produktutvikling sammen med kundene gjennom blant sosiale medier. De aller fleste ønsker seg økonomisk handlefrihet hvis de skulle havne i en situasjon hvor barnet blir alvorlig syk. Dette har vi lyttet til.

Sjekk vilkårene
- Vårt viktigste råd til barnefamilier er å sjekke hva barneforsikringen de tenker å kjøpe faktisk dekker, sier Margrete Uhre. Ikke se deg blind på pris og overskifter, men les også vilkår og dekninger.

Her finner du hele testen.

Lagoppstilling

Hvorfor denne testen?
De fem største forsikringsselskapene er med i testen.  De erfarne ekspertene i NEMI har dykket inn i dekningen og vilkårene – veiet og vurdert hvert eneste punkt – og deretter sammenlignet barneforsikringene.  Den klare testvinneren er SpareBank 1s barne- og ungdomsforsikring.

Slik ble produktene testet
NEMI tok tak i de fem største selskapene som selger barneforsikring i Norge. Produktene ble strippet for de rene smådekningene, som for de fleste ikke vil være en avgjørende faktor i valget av barneforsikring.

NEMI skriver videre:
”Når man skal bestemme seg for leverandør av barneforsikring, bør man se på de store linjene i forsikringsdekningene, ikke «pynten». Man skal derfor legge hovedvekt på hva som utbetales ved invaliditet og uførhet”.

NEMI selger ikke egen barne- og ungdomsforsikring, men de henviser kundene sine til å kjøpe produktet hos konkurrenter.

Kontaktinformasjon:
Margrete Uhre, produktsjef barneforsikring i SpareBank 1 Livsforsikring,
tlf 400 02 019
Christian Brosstad, informasjonsdirektør i SpareBank 1 Gruppen,
tlf 970 80 686


Forsikring
 

Unngå å få hyttetaket i hodet – kritisk snømengde i flere områder

17. January 2012 kl. 10:13 Av: Christian Brosstad Ingen kommentarer

I flere områder er det allerede større snømengder enn taket på den gamle hytta tåler. Flere steder i Oppland samt i fylkene langs kysten fra Hordaland til Nordland er det allerede nå over 100 cm snø.

Gamle hytter tåler minst snølast
Generelt er det slik at dersom bygningen er satt opp før 1979 så bør det ikke være mer enn 50 cm snø på taket, og enda mindre dersom det er snakk om våt snø. For nyere bygninger vil takene normalt klare 120 cm tørr snø, og 90 cm våt snø.  
 
Faresignaler
- De første tegnene på at det er for stor snømengde på taket kan være at vinduer og dører begynner å gå tregt, forteller Fred Nilsen, skadeforebygger i SpareBank 1 Forsikring.  – Gjør du ikke noe med snømengden, kan det medføre at takkonstruksjonen begynner å gi etter.  Så nå er det bare å hive seg over spaden og komme i gang med måkingen!

Unngå snøtyngdeskader 
- Det er eiers ansvar å følge med på økning i snømengde på hyttetaket og iverksette snørydding før hytta skades av snøtyngde, understreker Nilsen.  I tillegg til mye bryderi og en hytte som ikke kan brukes, kan en slik skade også føre til redusert erstatning fra forsikringsselskapet.

Kontaktinformasjon:
Fred Nilsen, skadeforebygger i SpareBank 1 Forsikring – tlf 900 55 852
Fred Nilsen, fagsjef skadeforebygging i SpareBank 1 Forsikring

Forsikring
 

Unge blir pensjonstapere – uten at de er klar over det selv

11. January 2012 kl. 12:41 Av: Christian Brosstad Ingen kommentarer

Dagens unge må belage seg på flere år lenger i arbeidslivet enn sine foreldre for å få rett til det samme pensjonsbeløpet. – Disse konsekvensene er helt ukjente for dagens unge, ifølge pensjonsøkonom Kristin Myrmo i SpareBank 1.

Unge i dag må forvente å få lavere pensjoner enn sine foreldre. For å kompensere for økt levealder må dagens unge jobbe lenger og spare mer for å opptjene samme pensjon.

- De færreste unge aner ikke hva de kan forvente i pensjon. Dette er bekymringsfullt med tanke på hvilke følger pensjonssystemet fører med seg. For å unngå en lav pensjon eller svært mange ekstraår i arbeidslivet, bør unge gjøre seg kjent med konsekvensene, sier Kristin Myrmo.

I en undersøkelse Respons Analyse har gjennomført for SpareBank 1 svarer ni av ti unge i alderen 16 til 34 år at de ikke vet hva de får i pensjon.

Er du født på 70- eller 80-tallet må du jobbe rundt tre år lengre enn dine foreldre født på 1950-tallet for å få utbetalt samme årlige pensjonsbeløp fra Folketrygden.

Forventet pensjon
Basert på gjennomsnittlig årslønn på 440.000 kroner (Kilde: SSB), og med pensjonsopptjening fra fylte 25 år og frem til pensjonsalder, vil ulike aldersgrupper forvente følgende årlige pensjonsutbetalinger fra Folketrygden:

Klikk på tabellene for større bilde.

Årlige pensjonsutbetalinger fra Folketrygden ift fødselsår

Unge blir pensjonstapere – uten at de er klar over det selv

Vet du hvor mye du får i pensjon fra Folketrygden og pensjonsordningen på jobben?

Kontakt:
Pensjonsøkonom Kristin Myrmo, SpareBank 1 – Tlf 958 32 729
Kristin Myrmo, pensjonsøkonom i SpareBank 1

Fakta om undersøkelsen
Undersøkelsen utført av Respons Analyse på oppdrag fra SpareBank 1 i september i 2011. Den er gjennomført på e-post med og i et representativt utvalg på 2.188 personer.

Pensjon
 

Minus til jul

22. December 2011 kl. 13:36 Av: Christian Brosstad Ingen kommentarer

Langt fra alle har råd til en kostbar julefeiring. Nærmere en av ti har dårlig eller svært dårlig økonomi nå i julemåneden og tre av ti drøyer med å betale kredittkortregningen.

Julefeiring, hvit snø og halv skatt gjør desember til en måned de fleste ser fram til med glede og forventning. Men når økonomien ikke står i forhold til ønsker og forbruk, vil en del gå inn i julehøytiden med slunken lommebok og minus på konto.

Julehandel på kreditt
Åtte prosent vurderer sin egen økonomi som dårlig eller svært dårlig, viser en undersøkelse Respons Analyse har utført i desember for SpareBank 1. Og når regningen for julehandelen med kredittkort skal betales i januar, velger tre av ti kortbrukere å fordele betalingen over flere måneder. 

- Det er en del i Norge som absolutt bør vise forsiktighet nå på tampen av året.  Å kjøpe julegaver uten egentlig å ha råd til dem gir bare større økonomiske bekymringer når regningen skal betales, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 Gruppen.

Shopping, Oslo City

Ofte dårlig råd
Lave renter og høy sysselsetting setter nordmenn flest i stand til å gjennomføre en tradisjonell jule- og nyttårsfeiring med gaver, julebord og andre juleaktiviteter. De langt fleste vil komme gjennom julemåneden uten at det går utover privatøkonomien.

Men tross gode tider i lommeboka til folk flest, sliter noen med økonomiske bekymringer og betalingsproblemer. 15 prosent av de spurte opplever ofte eller hele tiden at de har dårlig råd. Og en av fire er ikke i stand til å betale en uforutsett utgift på 20.000 kroner.

- Det er et tankekors at omfanget av betalingsproblemer er såpass stort, når de aller fleste opplever en romsligere privatøkonomi enn noen gang, sier Gundersen.

Tre tips til grep i siste liten før jul:

  1. Ikke bruk mer penger enn du vet du har råd til. 
  2. Vær forsiktig med å handle på kreditt om du ikke kan betale når regningen kommer.
  3. Sett av penger til regningene du vet kommer etter jul og nyttår.

Tre tips til grep etter jul:

  1. Lag et budsjett – en oversikt over inntektene og utgiftene for neste år.
  2. Kom raskest mulig à jour med regninger og kredittkort etter jul.
  3. Kutt ned på forbruket til du ser at du har balanse mellom inntekter og utgifter.

 

Kontaktperson:
Forbrukerøkonom Magne Gundersen, SpareBank 1 Gruppen, tel. 911 11 555
Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1

Privatøkonomi
 

Slik unngår du at jula tar fyr

20. December 2011 kl. 10:42 Av: Christian Brosstad Ingen kommentarer

Dessverre er det mange kommer til å oppleve brann i løpet av jule- og nyttårshelga. Normalt er desember og januar de mest brannfarlige månedene. Det er stor aktivitet i de tusen hjem med økt bruk av levende lys, peiskos, elektriske apparater og fyrverkeri. 

– Med få enkle tiltak kan du forebygge brann, sier Fred Nilsen som er fagsjef for skadeforebygging i SpareBank 1.

Her er fire tips for å unngå brann i julen:

  1. Levende lys gjør det ekstra hyggelig – men er også en av de vanligste årsakene til brann. Slokk derfor alltid lysene før rommet forlates. Ikke plasser mange lys inntil hverandre. Blir det skikkelig varmt kan lysene smelte og antenne. Åpent bål passer ikke inne i boligen. 
  2. Stol ikke på alt det elektriske lysutstyret vi tar i bruk i jula. Slå av juletrebelysningen om natten og når du forlater huset.
  3. Sørg for å få på plass seriekoplede røykvarslere. Det gir varsel i hele boligen uavhengig av i hvilket rom det er røykutvikling i. Husk uansett å bytte batteri i røykvarslerne hvis det ikke er gjort allerede. 
  4. Slokkeutstyret må selvsagt være i orden og plassert slik at det er lett tilgjengelig hvis det blir behov for det. Et ekstra hett tips er slokkeskum: Det er en liten sprayboks-lignende minislokker, som er enkel å bruke og koster under 200-lappen. Mange branner starter på komfyren, en boks med slokkeskum plassert i nærheten gjør det enkelt å slokke brannen før den smitter til kjøkkenvifta.

 
Fred Nilsen, fagsjef skadeforebygging i SpareBank 1 Forsikring

Årets julegavetips?

  • Hvis du ikke allerede har seriekoblede varslere, er dette en svært nyttig julegave til familien.
  • Slokkeskum er en utmerket julegave i år! Alle har bruk for en slik boks! Så dermed – en slokkeboks til hele familie og venner denne julen!
  • MERK: Slokkeskum med svart lokk kan brukes på alt inkl fettgryter, er også frostsikker. Slokkeskum med rødt lokk kan brukes på alt unntatt fettgryter. Ikke frostsikker (Stor takk til vår Facebook-følger Victoria P.M. for denne presiseringen)

Kontaktinformasjon:
Fred Nilsen, skadeforebygger i SpareBank 1 Forsikring – tlf 900 55 852
Fred Nilsen, fagsjef skadeforebygging i SpareBank 1 Forsikring

Forsikring
 

Ekstremvær-året 2011: Annus horribilis

16. December 2011 kl. 09:17 Av: Christian Brosstad Ingen kommentarer

Året 2011 kommer til å gå inn i rekken som et av de verste ekstremværårene i manns minne. Hittil i år har det vært skader etter storm, flom, ras og høy havvannstand for nærmere 900 millioner kroner i Norge – og så spørs det hva som skjer i den historisk stormfulle måneden vi er inne i nå. I tillegg har vi klimarelaterte skader som følge av frost, tilbakeslag i avløpsledninger osv for flere hundre millioner.

- Det ser ut som alt har slått til samtidig, sier skadeforebygger Fred Nilsen i SpareBank 1. – De aller fleste skadene er klimarelaterte.

Dette er klimaåret 2011:

Ekstremfrost i vinter: I begynnelsen av året opplevde vi ekstremt kaldt vær. Det medførte svært mange vannskader(frosne rør) og brannskader (dårlige fyringsanlegg tålte ikke så mye fyring, og dårlige elanlegg tålte ikke så langvarig og sterk belastning).

Vannskader i flere runder: Vi har i løpet av året opplevd store nedbørsmengder, snøsmelting og flom flere steder i landet. Dette har medført store skader på bygninger. Overflatevann har strømmet inn i bygninger og ødelagt kjellere og inventar. I tillegg har høy havvannstand gitt store skader på bygninger, tekniske anlegg osv.

Sterke vinder over landet: Året har også gitt oss mange skader på grunn av sterk storm – og det er fortsatt ganske vindfullt i flere kystområder.

Hva betyr dette for Norge?

  1. Endret klima påvirker hele samfunnet. Infrastrukturen, som veier, jernbane, vann og avløp osv, er ikke tilpasset nytt klima med økte nedbørsmengder, mer vind, høyere havvannstand osv.
  2. I tillegg har vel heller ikke reguleringsplanene i kommunene i Norge tatt tilstrekkelig hensyn til den nye klimahverdagen. Vi har de siste tiårene tatt i bruk områder til boliger der vi tidligere bare hadde beite for husdyr på grunn av fare for flom, jordras,  kvikkleire osv
  3. Vi bygger heller ikke hus som tåler den nye værsituasjonen. På vindutsatte områder plasserte vi tidligere alltid husene i le for vinden, tilpasset dem til dominerende vindretning, unngikk bygningsløsninger som virker som vindfang osv. Noen plasser er til og med de gamle bygningene sikret med wire over taket for å holde taket på plass i de mest vindutsatte periodene. Klimahensynet er ikke tilstrekkelig i fokus i dag.  
  4. Mange nye bygninger er heller ikke tilpasset den nye fuktsituasjonen og vi forventer mange fuktrelaterte skader framover. Sintef Byggforsk påviste i rapporten Klima 2000 en rekke utfordringer med dagens byggemåte i forhold til skissert nytt værsystem framover. Her er det fortsatt mye å gjøre.

Hva betyr dette for forsikringskundene?
Mange av disse skadene dekkes av forsikringsselskapene gjennom naturskadeforsikringen som administreres av Norsk Naturskadepool. Naturskadefondet (Statens naturskadefond) dekker skade på ting som ikke kan forsikres og det bevilges årlig en post på statsbudsjettet til dekning av erstatningene derfra.

Spørsmålet er om vi vil se en endring på dette på sikt? Forsikringsselskapene dekker – i et år som dette – mange skader for egen regning. Alle skadene og de store utbetalingene vi har sett så langt i år, vil bety høyere forsikringspremie i neste omgang. Uansett må forsikringsselskapene se på ulike prismodeller som tar mer hensyn til de nye klimarelaterte riskene.

Hva betyr dette for kommunene?
Kommunene må være oppmerksomme på sitt ansvar når de lager sine reguleringsplaner slik at bygninger blir plassert der det er minimal risiko for flom, ras, vind osv. Mange av de bygningene som ble ødelagt i årets skader burde kanskje vært gjenoppført på tryggere sted, her er det viktig at kommunene tar sitt reguleringsansvar på alvor.

Vi trenger et felles klimaløft i Norge!

Kontaktinformasjon:
Fred Nilsen, skadeforebygger i SpareBank 1 Forsikring – tlf 900 55 852
Fred Nilsen, fagsjef skadeforebygging i SpareBank 1 Forsikring

Forsikring
 

Har vent seg til lave renter

14. December 2011 kl. 16:37 Av: Christian Brosstad Ingen kommentarer

Rentekommentar av forbrukerøkonom Magne Gundersen.

Tross lavere styringsrente er det ikke sikkert bankene følger etter med rentekutt.  På sikt vil rentene stige, og det er mange husholdninger dårlig forberedt på. Med onsdagens rentekutt på 0,5 prosentpoeng i Norges Bank er styringsrenten nå nede på 1,75 prosent. Så lav har ikke styringsrenten vært siden mai i fjor. Høye pengemarkedsrenter gjør det langt fra sikkert at norske banker vil følge etter og senke boliglånsrentene.
 
Rentene på boliglån er i dag svært lave og på sikt er det ventet at rentene vil gå opp. Det har bankene og myndighetene vært tydelige på lenge. Men mye tyder på at en del har begynt å venne seg til et behagelig lavt rentenivå og er dårlig forberedt på nye økninger.

En forbrukerundersøkelse Respons Analyse har utfort for SpareBank 1 før onsdagens rentemøte viser at en del låntakere er urolig for selv mindre renteøkninger.

Seks prosent av de med boliglån oppgir at de ikke tåler en høyere rente enn i dag. Ved en rente på 4 prosent vil 11 prosent av de med boliglån få problemer i sin privatøkonomi. Skulle renten nå 5 prosent er tålegrensen nådd for hele 20 prosent av låntakerne.

- Urovekkende mange oppgir at de ikke tåler selv moderate renteøkninger. Det er tydelig at mange ikke tar høyde for at rentene etter hvert skal opp på et mer normalt nivå, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 Gruppen.

 Men han understreker at de aller fleste har en økonomi som tåler høyere renter.

- Med enkle grep vil også mange av de som frykter nye rentehopp fint kunne tåle et høyere rentenivå, sier Gundersen.

Forbrukerøkonomens råd når renta er lav:

  1. Betal raskest mulig ned på forbrukslån og dyr kortgjeld.
  2. Spar til en økonomisk buffer mot uforutsette utgifter.
  3. Prioriter nedbetaling av boliggjeld til den er innenfor grensen for beste boliglånsrente.

Kontaktinformasjon:
Forbrukerøkonom Magne Gundersen, SpareBank 1, Telefon: 911 11 555
Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1

Privatøkonomi
 

Norges Bank vil trolig kutte renten med 0,25 %-poeng denne uken

12. December 2011 kl. 11:06 Av: Christian Brosstad Ingen kommentarer

Kommentar av sjeføkonom Elisabeth Holvik, SpareBank 1 Gruppen:

Uroen i finansmarkedene fortsetter til tross for at lederne i Europa ble enige om en ny traktat for eurolandene forrige uke. Trolig vil Den Europeiske Sentralbanken (ECB) måtte trå til å ”trykke penger” som sentralbankene i USA og England allerede har gjort. Etter sommeren har ECB kuttet renten to ganger og tilfører nå banker nær ubegrenset med likviditet. Presset øker på Norges Bank for å kutte renten denne uken.

Fortsatt gode tider i Norge – todelt økonomi
Høy oljepris, store nye oljefunn og høy boligbygging bidrar til god fart i norsk økonomi. Med rekordlav arbeidsledighet, stigende gjeldsvekst og boligpriser, er det stort sett kun den eksportrettede industrien utenom olje som merker noe til krisen. Todelingen av norsk økonomi blir tydeligere:

  1. Tradisjonell industri møter en giftig cocktail av svakere markeder, sterk kronekurs og høye kostnader. Kostnadene drives opp av et stramt arbeidsmarked og høyere lånekostnader i og med at bankenes fundingkostnader øker i takt med uroen i Europa. Bankene vil derfor bli presset til å sette opp renten ut til bedrifter om uroen i Europa vedvarer.
  2. Skjermet sektor og husholdningene  i Norge har det imidlertid fortsatt meget godt etter høy reallønnsvekst i mange år, lav ledighet, formuesøkning på bolig, og ikke minst svært lave realrenter etter skatt. Husholdningene trenger ikke lavere renter.

Renten kuttes trolig med 0,25 %-poeng
Norges Bank burde derfor rette virkemidlene inn mot bankers funding og likviditetssituasjon, for på den måten å bidra til likviditet ut til bedriftene. Rentekutt kan da også være godt å ha i skuffen om uroen fortsetter og vi blir mer direkte rammet av de svake utsiktene neste år. Vi tror imidlertid at Norges Bank føler seg presset til å kutte renten med 0,25%-poeng. I så fall bør regjeringen vurdere å redusere de gunstige skatteincentivene for boliginvestering for å hindre at todelingen av norsk økonomi skyter ny fart.  I likhet med Europa trenger vi økt fokus på politikk for vekst og verdiskaping i Norge.

Last ned SpareBank 1s månedsrapport for desember 2011

Kontaktinformasjon
Sjeføkonom Elisabeth Holvik, tlf 951 26 461
Elisabeth Holvik, sjeføkonom, SpareBank 1 Gruppen

Sjeføkonomen
 

Først ut: SpareBank 1 lanserer mobilbank på Windows Phone 7‎

5. December 2011 kl. 13:17 Av: Christian Brosstad Ingen kommentarer

Som første bank i Norge lanserer SpareBank 1 mobilbankapp på Windows Phone 7. – Det er gøy å kunne tilby en mobilbank som er 100 % tilpasset denne type telefoner, sier mobilbankansvarlig Baard Slaattelid i SpareBank 1. Vi har allerede apper for iPhone, iPad og Android.

- Vi har ambisjoner om å være på de mest brukte mobile plattformer. Windows har foreløpig en relativt beskjeden markedsandel, men det forventes at dette vil endre seg. Microsoft har alle forutsetninger for å ta opp kampen med Apple og Google.

– Det viktigste med alle våre apper og mobilbank er å skape gode visuelle opplevelser tilpasset skjermflatene, samt at kundene skal ha enkel og hurtig tilgang til sin privatøkonomiske informasjon, forteller Slaattelid. I prinsippet kan vi tilby hele nettbanken i mobile kanaler, men våre kunder har så langt sagt at de kun ønsker banktjenester som er relevante når de er på farten.

Se bilder av appen her.

De mest populære tjenestene
Den desidert mest populære tjenesten på iPhone, iPad og Android er fremdeles saldosjekk.  I tillegg ser vi at regningsbetaling, mottakerregister, e-faktura, forfallsregister og overføringer mellom egne konti er ofte brukte tjenester.  Alle disse tjenestene tilbys derfor nå også på Windows Phone 7. Vi har også lagt til andre tjenester som SMS-bank, sperre kort, melde skade, kalkulatorer, venneregnskap, bestille rådgivning, bli kunde osv

- Vi er veldig spente på hvordan mobilbankappen vil bli mottatt av Windows Phone 7-brukere, avslutter Slaattelid.

Last ned appen gratis i Windows Marketplace 

Her finner du appen på Windows Marketplace

http://www.windowsphone.com/nb-NO/apps/a52592ef-ca71-436c-b373-069d3bfd9256

Vi vil mer enn gjerne høre hva du mener om appene :)

Kontaktpersoner
Baard Slaattelid, mobilbankansvarlig i SpareBank 1, tlf 916 10 082
Christian Brosstad, informasjonsdirektør, SpareBank 1 Gruppen, tlf 970 80 686

Banktjenester
 

Nye svindelforsøk på e-post. Husk at du ALDRI skal oppgi kortinformasjon!

1. December 2011 kl. 13:11 Av: Christian Brosstad Ingen kommentarer

Med jevne mellomrom mottar nordmenn svindel-epost (phishing). Kriminelle sender ut e-post der de ber deg om å oppgi sensitiv informasjon.  Svindlerne prøver å lure deg ved at den e-posten du mottar ser ut som den kommer fra avsender som du har et tillitsforhold til som f.eks banken, nettbutikker, ulike markedsplasser og lignende.

E-posten inviterer deg inn på en falsk nettside via en lenke i e-posten. Den siden som du kommer til ligner veldig på den ”ekte” nettsiden. Her ber svindlerne deg om å gi fra deg personlig informasjon, som for eksempel kredittkortnummer, CVV2-sifre på baksiden av kortet, koder, BankID-passord og lignende.

Verken SpareBank 1 eller andre seriøse selskaper ber deg om å oppgi konfidensiell informasjon i en e-post eller på usikre nettsider. Hvis du har oppgitt denne type informasjon og mener du har blitt lurt, må du kontakte banken umiddelbart.

Følg disse rådene
Du skal aldri gi fra deg sensitiv informasjon (f.eks. fødselsnummer, BankID-passord, koder, kredittkortnummer eller PIN-kode) på e-post, selv om du mottar e-post som ber deg om å gjøre dette. Vi ber aldri om denne type informasjon i e-post eller på nettet.

Du kan enkelt finne ut om en nettside er sikker for innlogging ved å sjekke følgende:

  • Domenenavnet skal være: sparebank1.no
  • Sikker side har https:// i adressefeltet, og dermed et hengelåsmerke i nettleservinduet. På nye nettlesere finner du hengelåsen i det grønne feltet (ved siden av nettadressen).

Har du vært så uheldig og sendt inn passord og koder på den falske nettsiden må du kontakte banken. Kunder som har gitt fra seg personlig informasjon skal også være særlig oppmerksomme på ukjente transaksjoner på kontoen i en periode, og ta kontakt med kundesenteret hvis dette skjer.

Hva er phishing?
Phishing er en form for nettsvindel der brukere av e-post blir fralurt fortrolig informasjon. Informasjonen kan senere utnyttes til bedrageri. E-posten ser ut til å komme fra et vanlig firma, for eksempel banken din. Hensikten er å lure deg til å gi i fra deg personlig informasjon eller informasjon av økonomisk karakter, som for eksempel brukernavn og passord, personnummer, kredittkortnummer eller bankkontonummer.

Svindlerne kan lure deg til å gi i fra deg informasjon på flere måter. For eksempel kan de oppfordre deg til å svare på en e-post med falsk svaradresse slik at de selv mottar informasjonen fra deg. En annen metode er å oppgi en lenke i e-posten som leder til en falsk nettside der du blir bedt om å gi opplysninger. Nettsiden kan se ekte ut, og for eksempel se ut til å være fra banken din. Her er flere råd og tips om sikkerhet.

Kontaktinformasjon:
Christian Brosstad, informasjonsdirektør. tlf 970 80 686.

Banktjenester